Nå har vi trent gjeting med Lyn to dager på rad, det går mye på terping av lydighet. Sauene må jo også trenes til å følge meg og ikke prøve å stikke av hver gang de får sjansen. Det gikk bedre i dag enn i går, sauene var litt roligere og det hjelper. Lyn har eit veldig behov for å gå nærme sauene og inn å bite så fort hun får sjansen, hun blir nå trent med munnkurv... Vet at mange erfarne gjeterhundfolk syns dette er tull, men jeg syns det er genialt. Hun er nå inne å biter uten å klare å henge seg fast og spre sauene over alt. Jeg blir mye mer avslappet av at jeg vet at hun ikke kan bite skikkelig og forhåpentligvis smitter min ro litt over på Lyn også.

En liten pause i treningen her, Lyn er sliten. Her ser dere munnkurven, den sitter godt og er ikke til hinder for synet og hun får puste skikkelig.

Lyn ligger fint og venter på at hun skal få beskjed om å gå inn mot sauene av meg. Flink jente!

Lyn kommer rolig og fint inn mot sauene.
Nydelig vær i dag og det var rett og slett koselig å trene :) Akkurat nå er Lyn inne i en litt "roligere" periode til henne å være, hun stresser ikke like mye og jeg kunne trene ganske lenge med henne i dag uten at det kokte i hode hennes. Kjekt å se at hun kan bli normalt fysisk sliten mens hode fortsatt er mottakelig for kommandoer og ros. Vi skal prøve å få trent så mye som mulig fremover helst en liten økt hver dag... Håper å se små lyspunkter innimellom, slik at vi ikke mister motet helt. I dag var det eit lite lyspunkt når Lyn stoppet i det hun skulle inn å bite av at jeg "knurret". Hun var inne mange ganger å prøvde å bite, dette liker jeg absolutt ikke og vi skal trene mye på å prøve å få slutt på det... Vi trener også mye på å holde avstand til sauene, hun går vedig tett og da blir det fort en del biting. Er mye annet vi har å trene på også, men vi kommer ikke så mye lenger hvis hun fortsetter slik som hun gjør nå..

Lyn har nå vært hos oss eit år og mye har blitt bedre på det året, men gjetingen går det ikke noe særlig bedre med. Vi har ikke trent på en stund heller da det ikke har vært tilgang på sau og vi har rett og slett mistet gnisten når det gjelder gjeting med henne. Lyn er en stresset hund både i hverdagen og også når hun gjeter. I gjeting kan hun begynne forholdsvis rolig, men etter kort tid så begynner det å koke i hodet og hun går rett inn i flokken og henger seg fast i eit lår og blir hengende... Dette er selvsagt ikke ønskelig og absolutt ikke det vi blei fortalt når vi kjøpte henne. Hun kunne bite, men da var det bare fordi sauene ikke ville gå og hun var bare inne og nappet litt før hun kom fint med dei... Har fortsatt ikke sett dette! Hun blir så stresset når hun gjeter at hun etter ei kort økt er veldig sliten. Vi skal prøve å trene litt selv hjemme så vi kan prøve ulike fremgangsmetoder, det eneste tipset vi får av erfarne gjeterhundfolk er at hun må bankest.. Lyn har garantert fått sin dose av bank i innlæringsfasen tidligere, det er ikke vanskelig å se. Vi har også fått høre at hun er ikke stresset, men ulydig...
Med andre hunder stresser hun også og skal ordne og styre, men alene eller bare med en hund er hun veldig grei.

Det som har blitt mye bedre er at hun nå kan være inne og ikke bli skremt av alle huslyder og spesiellt tven som var kjempeskummel til å begynne med når hun kom. Det går også ann å børste henne nå, det var ikke lett før. Hun har eit veldig godt gemytt og er veldig snill og grei med ungene. Hun sliter med å finne roen i store rom, me hvis hun ligger i bur roer hun seg med en gang. Pleier ikke ha hundene mine i bur, men med henne så ser jeg at det er der hun virkelig slapper av og det trenger hun. Nå har hun komt til meg igjen etter å ha vært hos min mor en del måneder, planen er å gi gjeting en siste sjanse og se om hun kan bli en brukendes brukshund, det er det vi har kjøpt henne til. Hvis ikke er alternativet å prøve å finne eit nytt hjem til henne der hun får mye oppmerksomhet og gjeting ikke er hovedoppgaven.

Hun kom til meg i går og i dag begynte vi å trene litt litt forsiktig bare for å trene og få litt kontakt. Enkelt sitt og dekk med bli. Hun og Kompis hadde også eit lite godbitsøk på kjøkkenet. Første gang for Lyn og andre for Kompis, Lyn skjønte ikke så mye mens Kompis freste rundt og luktet seg frem til mange godbiter. Lyn fikk litt teken på det etter hvert og fann seg noen pølsebiter hun også. Emma Eline hjalp til med å legge ut godbiter og ga nok Kompis litt hjelp innimellom ;) Hun begynte også å venne Kompis til klikkeren, klikk godbit om igjen og om igjen :)
Kompis syns det var veldig spennende med ny dame i hus, til og med ei som gidder å være med å leke litt :)

8 år siden sist vi var på ustilling, men nå var dagen kommet for å gå i ringen igjen. Kompis som skulle stilles og her var det mye å tenke på i forhold til Aussie og rottweiler som vi har stillt før. Det er Trygve som har stillt hundene tidligere, men han mente nå at det var min tur.. Må si jeg er lite glad i å konkurrere enten det gjelder agility eller ustilling, jeg blir så nervøs at det ikke er morro..

3 dager før utstillingen var Kompis hos veterinæren og fikk trekt den ene hjørnetannen som ikke ville ut selv, hun tok også ut eit par gjeksler som var løse. Når Kompis var dopet ned før tanntrekkingen låg han på bordet å logret når folk kom bort til han, det sier litt om gemyttet til Kompis! Noe også veterinæren bemerket :)
2 dager før utstillingen barberte jeg Kompis på snuten, halsen og ørene. Ikke så lett å få til når Kompis syns det er kjempekjedelig å være i ro slik at jeg fikk barbert grundig. Har barbert han mange ganger før, men har da tatt bare litt og litt slik at han ikke skal bli så lei. Men tror det blei bra nok, vi lærer for hver gang :) Dagen før blei Kompis badet, fønt og børstet ren og pen! Han holder på å bytte fra valpepels til voksenpels så det dukker stadig opp nye floker, men dei er enkle å få ut så lenge vi følger med og ikke lar det bli for mange. Strevde litt med å få til midtskillen på ryggen, og ikke minst få den til å holde seg. Har prøvd litt ulike barbermaskiner for barbering i ansiktet, men har enda ikke funnet en jeg syns er helt perfekt...

Møtte opp rundt utstillingsringen i god tid, det var trangt! Heldigvis taklet Kompis livet og støyen rundt ringen veldig godt. Han var ikke noe stresset, men kikket seg rundt og var helst opptatt av å finne mat osv rundt omkring. Kompis er ekstremt glad i mat! Rundt 1,5 time etter at vi skulle møte opp kom vi inn i ringen. Kompis var alene i sin klasse og gikk akkurat slik som vi har trent på hjemme, han likte seg godt og sprang som en helt. På bordet begynte det bra, men akkurat når dommeren skulle kikke på tennene blei det noe veldig bråk i hallen og hunder som bjeffet så Kompis kvakk og trakk seg veldig. Dommeren fikk sett det han ville, men Kompis likte det ikke. Håper han ikke har fått skrekken... Etterpå stod vi for dommeren mens kritikken blei skrevet og da var han seg selv igjen og stod kjempefint og helt i ro. Flinke gutten!! I neste omgang gikk vi mot vinneren i hannhund kl 6-9 mnd, en flott brun/hvit puffgutt, Kompis blei nr. 2.

Dommer: Lars Adeheimer, Sverige.
Kritikken til Kompis: Lovende valp som behøver å få mer substans. Bra ører, øyne og bitt. Bra hals. Kunne hatt mer vinkler i skulderen. Må vokse mye i brystkassen. Bra front, velvinklet bakpart, bra føtter. Parallelle jordvinnende bevegelser.

Dommeren var streng, så jeg er veldig godt fornøyd med kritikken! Substans og brystkassen kommer med alderen og vinkler i skulderen får vi bare se hva som skjer med ;) Vi må trene mer på å ha hunder bak oss, for det liker ikke Kompis i det helt tatt! Halen ned og han kikker seg mye bak, her må det trenes! Men det viktigste av alt er at vi har vært på vår første utstilling og at vi nå forhåpentligvis har litt mer ro og kontroll neste gang. En annen ting jeg har lært at det er veldig dumt å ha på seg vest med refleks på, ingen av bildene blei bra da refleksen lyser opp ;)

Kompis hjemme mens vi klargjør han for utstillingen.

Dommeren kjenner på Kompis.

Etter at vi hadde stillt var jeg og Aleksander oppe i den andre hallen der det skulle være gruppebedømmelse og kikket litt. Kompis var selvsagt med og sovnet på teppet sitt selv med mye støy, folk og hunder rundt omkring. Han er glad i å helse på folk, ikke fullt så glad i andre innpåslitne hunder. Han syns nok dei er litt skumle og vil helst være i fred. Hunder han kjenner er ikke noe problem. det er bare stas. Får Kompis ta kontakt selv og styre litt møtet går det absolutt best med fremmede hunder.
Dagen etter hadde Emma Eline 2-årsdag og Kompis syns det var veldig kjekt med alle folk som kom på besøk, han hadde nok villet vært med hele tiden, men pga at flere av ungene er redd hunder og ikke alle voksne syns det er kjekt med en hund som vil ha kos og oppmerksomhet måtte han etterhvert stenges inne i lag med de andre hundene. Ikke noe Kompis liker i lengden, han vil jo helst være med på alt som skjer, men sånn er det bare... De andre hundene er vandt til dette og syns det er helt i orden. De hører alt som skjer da hunderommet er vegg i vegg med kjøkkenet, så de får jo deltatt litt likevel :)

Endelig har vi fått litt vinter med snø og sol! Deilig å kunne gå tur med hundene i frisk vintervær, tror hundene også setter pris på det dei koste seg veldig på tur i dag! Kompis er med og sliter ikke med å holde følge, han er veldig trygg på våre hunder og springer og leker med dei. Andre hunder trenger han litt mer tid på å bli trygg i lag med. I dag på turen sprang han bare rundt og rundt dei andre hundene og storkoste seg, er litt dårlig til å ta bilder så fikk ikke til noen særlig action bilder :( Gjorde mange forsøk, men lite som var brukende..

Nanook har funne noe veldig spennende som Kompis også vil sjekke ut :)

Startet året med å gå på utstillingsteknikk kurs for nybegynnerer med Kompis (hunden til Aleksander). Det var lærerrikt og interessant, er ei god stund siden sist vi stillte hund. Er Trygve som har stillt aussiene og rottweilerene så nå var det på tide at jeg og lærte meg litt om utstillingsteknikk. Er litt annerledes å stille ein så liten hund som Kompis, må opp på bord og det er langt ned :) Kompis kan være litt skeptisk på nye plasser og liker å bruke tid på å bli kjent, var like mye derfor vi gikk på kurs. Rett og slett sosial trening, dette taklet han overraskende bra! Han var skikkelig tøff og sprang rundt i ringen og stillte seg fint opp helt på egen hånd. Vi har jo trent litt hjemme i stuen, men var usikker på om han ville klare å oppføre seg likt på ny plass og med mange nye hunder rundt seg. Han er veldig tøff med dei store hundene her hjemme, men ikke like glad i andre hunder han ikke kjenner.

Dagen etter var vi ute å trente i samme hall, med dei i klubben som har stillt en stund. Da var ikke Kompis like flink, men det var og mer styr og bråk i hallen så han syns nok det blei litt mye. Men alt i alt fornøyd og veldig god trening for Kompis. Vi har meldt han på en utstilling så får vi se hvordan det går :)

Ellers går det i løpetider, både Cobra og Nanook har løpetid. Veldig kjekt når dei kommer samtidig! Treningsmotivasjonen er heller laber, har vært så mye dårlig vær i vinter så blir lite trening på oss. Men vi går turer og koser oss med det :) Har fått litt lyst å stille Nanook som veteran i år, hun er snart 10,5 år og er i strålende form. Bærer ikke preg av å være så pass godt voksen, hun oppfører seg like lekent som hun alltid har gjort. Ikke har hun blitt grå heller :) Så vi får se hva vi får til...

Kompis 4,5 mnd.

Nanook 10,5 år!

Nærkontakt :)

Kompis skjekker bittet til Nanook..